Innlegg

Dyrevelferd av den eksklusive sorten. Alibiet vårt skal bo bedre enn de fleste. En vanlig oppfatning er at kreativitet handler om kunst. Om pensler, om et instrument, om en tom side som venter på det store. Men den mest kreative jeg noen gang har vært, satt jeg i bilen, mellom to småbruk, og lurte på hva i all verden jeg hadde rotet meg opp i nå. På Villa Solsiden bygde vi et anneks på 33 kvadrat. Vi tenkte, som sikkert mange ville tenkt, at «det er jo under 50 kvadrat, det t

Jeg skjønner at det ser rart ut. Ærlig talt gjør det det. Her er to mennesker som nærmer seg seksti, og som nettopp har kjøpt et helt nytt småbruk. Med fire hundre epletrær. Fire hundre. Hvem gjør sånt i vår alder? Fornuftige folk kjøper en leilighet uten hage og begynner å glede seg til å slappe av. Vi kjøpte en gård til. Men hør her, for det er faktisk en logikk i galskapen. Tro det eller ei, dette er en slags nedtrapping. Ridetur i skogen på frieserhestene Elijah og Nero.

Et regenerativt småbruk i Vestfold, er snart klart for noen som vil drive sitt eget Vi søker en forpakter til Villa Solsiden på Revetal, en selvstendig fagperson eller en liten gruppe som vil leie stedet og bygge sitt eget virke her. Du driver for egen regning, i ditt eget foretak, på et småbruk med dyr, hage, atelier og natur. Om stedet, siden 2008 Villa Solsiden har vært hjem og småbruk siden 2008. I snart tjue år har stedet vært en base for arbeid med sårbare mennesker gje

Vi nærmer oss 60. Og jeg vet hva som forventes av folk på vår alder: Roe ned. Selge unna. Bli ferdig med prosjektene man har, ikke starte nye. Det er en helt grei plan, for de som vil ha den. Vi valgte det motsatte. I sommer overtar vi Sollien Gård i Sandefjord, med et koselig våningshus fra 1790, 400 epletrær, drivhus, verksted og en låve full av muligheter. Vi bor fortsatt på Villa Solsiden i Revetal mens vi bygger opp Sollien Gaard steg for steg. Byggesak, planer, gjerder

Vi skulle vært i gang for lengst. Slik hadde vi tenkt det, i alle fall. En plan, en tidslinje, noen kryss i kalenderen. Flytte ut, flytte inn, rydde, vaske, selge, starte på nytt. Ryddig, i rekkefølge, ferdig innen en dato vi hadde satt oss selv, med den blinde selvtilliten som følger med å aldri ha gjort noe sånt før. Så viste virkeligheten seg fram, slik den pleier. Og for å gjøre det ekstra festlig valgte den å dukke opp akkurat nå, samtidig som to av bedriftene våre pluts

Det er en drøm mange av oss bærer på et eller annet sted: et koselig småbruk. Høner i hagen, epletrær, hester og rideturer i skogen, morgenkaffe på trappa mens tåken letter over jordet. Det gode livet på landet. Og så er det virkeligheten. Vi har drevet et småbruk i atten år, så jeg sier det rett ut, sånn som de glansede bildene sjelden gjør: et småbruk er ikke bare solskinn og sommerdager. Det er arbeid. Hele tiden. Gjerder som ramler ned. Dyr som skal ha mat enten du er sl

Det er noe ingen forteller deg når du bestemmer deg for å selge et småbruk: hvor lang tid det faktisk tar å gjøre et sted klart for salg. Ikke fordi noe er galt – men fordi et sted som har vært levd i, jobbet på og elsket i over atten år ikke lar seg pakke sammen på en helg. Eller en uke, for den saks skyld. I dag var takstmannen her. Om et par dager er tilstandsrapporten klar, og da begynner det å bli alvor på ordentlig. Underveis har jeg tatt noen bilder. Rom for rom, etter

Låven og stallen Det er noe eget med å selge et hjem man har elsket i 18 år. Det går ikke fort og det skal det heller ikke gjøre. En eiendom som dette, med sjel og 18 års levd liv i veggene, skal finne de rette menneskene. I mellomtiden gjør vi oss klare, rydder, pakker og sorterer, det tar tid å pakke ned så mange år. Vi forbereder fotografering, lager prospekt og gjør klart til visning. Megler har vært på befaring, og mens vi holder på med alt dette, viser Villa Solsiden se