Kreativitet ser sjelden ut som et blankt lerret

En vanlig oppfatning er at kreativitet handler om kunst. Om pensler, om et instrument, om en tom side som venter på det store. Men den mest kreative jeg noen gang har vært, satt jeg i bilen, mellom to småbruk, og lurte på hva i all verden jeg hadde rotet meg opp i nå.
På Villa Solsiden bygde vi et anneks på 33 kvadrat. Vi tenkte, som sikkert mange ville tenkt, at «det er jo under 50 kvadrat, det trenger vi ikke søke om.» Og det stemmer faktisk, hvis du bor et helt vanlig sted. Men ikke her. Dette er et småbruk i et LNF-område, altså landbruk, natur og friluftsliv, og der gjelder helt andre regler. Den under-50-kvadrat-regelen vi lente oss på? Gjelder ikke. Matrikkelen sier at annekset står på dyrkbar mark, som er omtrent det verste du kan bygge på i Norge. Jordvern er ikke noe kommunen tuller med.
Så vi gjorde egentlig dødssynden uten å ane det, og Tønsberg kommune krever at vi fjerner bygget. Og her, akkurat her, kommer kreativiteten inn. Ikke som inspirasjon med stjerner i øynene, men som en ren nødvendighet. Vi har jo ikke lyst til å fjerne det fine annekset vårt.
For dette er det ingen forteller deg om det å skape noe: kreativitet er sjelden det du gjør foran et lerret med god tid og en kopp te. Kreativitet er det du gjør når den åpenbare døren er låst, og du nekter å snu. Du blir stående og lete til du finner en annen vei inn. Ofte en vei ingen andre så, rett og slett fordi ingen andre var desperate nok til å lete etter den.
Derfor starter vi med vaktler.
For i et LNF-område har du faktisk lov til å bygge det som trengs for å drive gården. Så planen er å gjøre annekset til nettopp det: en del av en ekte drift. Vaktler er små, de kommer raskt i produksjon, og egg og kjøtt er reell landbruksdrift. Og vi satser på god dyrevelferd, så det blir av den eksklusive sorten, men nok til å gi oss et solid alibi.
Og sim-salabim, plutselig er det ikke lenger «det ulovlige annekset», men et bygg som hører til noe vi faktisk holder på med. Hvem hadde trodd at redningen skulle komme i form av noen titalls små, travle fugler.
Vi vet ikke hvordan dette vil gå ennå. Vi får som vanlig prøve, feile og lære underveis.
(Bildet er KI generert, i tilfelle du lurte.)



Kommentarer