Vi nærmer oss 60. Og jeg vet hva som forventes av folk på vår alder: Roe ned. Selge unna. Bli ferdig med prosjektene man har, ikke starte nye. Det er en helt grei plan, for de som vil ha den. Vi valgte det motsatte. I sommer overtar vi Sollien Gård i Sandefjord, med et koselig våningshus fra 1790, 400 epletrær, drivhus, verksted og en låve full av muligheter. Vi bor fortsatt på Villa Solsiden i Revetal mens vi bygger opp Sollien Gaard steg for steg. Byggesak, planer, gjerder og andre...

Vi skulle vært i gang for lengst. Slik hadde vi tenkt det, i alle fall. En plan, en tidslinje, noen kryss i kalenderen. Flytte ut, flytte inn, rydde, vaske, selge, starte på nytt. Ryddig, i rekkefølge, ferdig innen en dato vi hadde satt oss selv, med den blinde selvtilliten som følger med å aldri ha gjort noe sånt før. Så viste virkeligheten seg fram, slik den pleier. Og for å gjøre det ekstra festlig valgte den å dukke opp akkurat nå, samtidig som to av bedriftene våre plutselig fikk en...

Det er en drøm mange av oss bærer på et eller annet sted: et koselig småbruk. Høner i hagen, epletrær, hester og rideturer i skogen, morgenkaffe på trappa mens tåken letter over jordet. Det gode livet på landet. Og så er det virkeligheten. Vi har drevet et småbruk i atten år, så jeg sier det rett ut, sånn som de glansede bildene sjelden gjør: et småbruk er ikke bare solskinn og sommerdager. Det er arbeid. Hele tiden. Gjerder som ramler ned. Dyr som skal ha mat enten du er sliten eller ei....