Nei, vi har ikke gått fra vettet. Vi trapper faktisk ned.

Jeg skjønner at det ser rart ut. Ærlig talt gjør det det.

Her er to mennesker som nærmer seg seksti, og som nettopp har kjøpt et helt nytt småbruk. Med fire hundre epletrær. Fire hundre. Hvem gjør sånt i vår alder? Fornuftige folk kjøper en leilighet uten hage og begynner å glede seg til å slappe av. Vi kjøpte en gård til.

Men hør her, for det er faktisk en logikk i galskapen. Tro det eller ei, dette er en slags nedtrapping.

Ridetur i skogen på frieserhestene Elijah og Nero.

Jeg vet hvordan det høres ut. Men la meg forklare. På Villa Solsiden har vi bygget opp mye gjennom atten år, en helt småbruk med dyr, gründervirksomhet og heste-assistert arbeid, alpakka oppdrett og med alt som følger med et sted i full drift. Det er et stort maskineri å holde i gang. Solli, derimot, er noe annet. Der har vi en drøm, ja, men det er en roligere drøm. Vi vil lage eplesider av egne epler, og servere den i et selskapslokale inne i drivhuset. Gode måltider, folk rundt et bord, cider i glasset. Det er et annet tempo, mer skapende og mindre krevende på den daglige, tunge måten.

AI's forslag til selskapslokalet i drivhuset.

Og så er det familien. Ungene våre har blitt voksne og flyttet ut for lengst, og Solli ligger nærmere jentene våre. Det betyr noe, dette, når man kommer dit i livet. Å bygge noe der de er, ikke der de var.

Så akkurat nå står vi midt i spagaten mellom de to stedene, og planen er å fordele oss litt etter litt. Hestene og halve alpakkaflokken skal flytte til Solli. Hønene og vaktlene blir værende her på Villa Solsiden. Poenget er at Solli sakte skal bli tyngdepunktet, mens Villa Solsiden får en ny rolle.

Og det er der vi trenger hjelp. For mens vi maler og pusser opp og bygger opp Solli, blir det rett og slett lite tid igjen til å bruke Villa Solsiden til det stedet virkelig egner seg for. Og det er nesten litt vondt. For Villa Solsiden er et helt spesielt sted for sånt arbeid, den typen som forandrer mennesker. Det fortjener å bli brukt, ikke stå halvt i dvale mens vi er opptatt et annet sted.

Et lyst og luftig kurslokale/atelier, ca 100m2 med kjøkken, wc og kontor er inkludert i leien.

Derfor ser vi nå etter noen som kan forpakte driften på Villa Solsiden. En coach, en terapeut, en pedagog eller en kursarrangør, noen som brenner for å bruke et sted som dette til noe meningsfullt. Noen som kan la gården fortsette å gjøre det den er så god til, mens vi bygger vårt neste kapittel på Solli.

Så nei, vi har ikke gått fra vettet. Vi flytter bare tyngdepunktet i livet vårt, nærmere jentene, nærmere en roligere drøm, og prøver samtidig å sørge for at det vi har bygget på Villa Solsiden, får leve videre i gode hender.

Det er egentlig hele planen. Litt gal på overflaten, ganske gjennomtenkt under.