Drivhuset

 

Der glass, jord og gode samtaler møtes

Et drivhus er egentlig bare glass og stål inntil noen bestemmer seg for hva som skal gro der inne. Vi har brukt god tid på å bestemme oss, og svaret ble ikke bare tomater.

 

Drivhuset på Sollien Gaard skal bli to ting på én gang: et rom der folk lærer noe nytt, og et sted der de kan ta med seg noe godt hjem. Et kurslokale om dagen, en gårdsbutikk når de trenger den, og alltid et sted som lukter jord og lys.

 

Kurslokalet

Vi har begge levd lenge nok til å vite at de beste samtalene sjelden skjer i et møterom med lysstoffrør og kaffe fra automat. De skjer der det er noe å ta og føle på, der hendene har noe å gjøre mens tankene får jobbe.

Derfor bygger vi om drivhuset til et sted for kurs og samlinger, med glassvegger som slipper inn dagslys hele året, langbord til å samles rundt, og nok ro til at man faktisk hører hva sidemannen sier. Her ser vi for oss alt fra praktiske kurs  til workshops i skriving, hesteassistert coaching og samtaler om det å bygge noe nytt sent i livet, med hendene i jorden som påminnelse om at ting faktisk vokser, selv når det tar tid.

 

Det er ikke et lokale du leier og glemmer. Det er et sted du går ut fra med litt jord under neglene og noe nytt i hodet.

 

Gårdsbutikken

I den andre enden av drivhuset vokser en liten butikk frem, med mye av det vi faktisk lager selv. Utepeiser fra Mexico, eplemost fra epletrærne utenfor. Kanskje honning når biene har funnet seg til rette, og etter hvert produkter fra alpakkaull, hvis dyrene våre samarbeider.

 

Ingenting her skal handle om å selge mest mulig. Det skal handle om å vise fram det gården faktisk gir, i den mengden og det tempoet naturen bestemmer. Noen sesonger blir det mye. Andre sesonger blir det lite. Begge deler er greit.

 

Fra tomt drivhus til levende rom

Akkurat nå er drivhuset fortsatt mest et løfte. Glass som venter på innhold, gulv som venter på føtter, hyller som venter på det første glasset sider. Det er fristende å vente med å vise det frem til alt er ferdig og perfekt, men det er ikke sånn vi gjør ting her, vi har lært at ferdig er overvurdert. Det interessante skjer underveis, ikke i det polerte sluttresultatet. Så vi tar dere med gjennom hele prosessen: fra tomt glasshus til fylte hyller, fra første kurs med bare noen få deltakere til forhåpentligvis et sted folk finner veien tilbake til. (Jeg har fått hjelp av AI til å oversette bildene i hodet til disse bildene av hva drivhuset kan bli til :-)

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bli med videre

Har du lyst til å høre når det første kurset er klart, eller når de første flaskene med sider står på hyllen? Følg oss videre, så holder vi deg oppdatert på veien fra et tomt glassbygg til et sted fullt av liv.