Høytpresterende og deprimert som faen (HDSF): Den stille kampen du aldri meldte deg på

Hvis du leser dette, er sjansen stor for at du har mestret kunsten å virke helt fin utenpå mens du føler deg som et utbrent bål på innsiden. Du står opp, klistrer på deg et smil, krysser av på to-do-lista og fungerer som en toppleder, alt mens sjelen din føles som et tomt, nedstøvet IKEA-lager.

Gratulerer! Du kan være Høytpresterende og Deprimert som Faen (HDSF).

Hva er HDSF?

Dette er ikke den klassiske, filmatiske depresjonen hvor folk i joggebukse hulker ned i en bøtte med Ben & Jerry’s vaniljeis. Nei, dette er den snikende typen.

Den som lar deg være produktiv, møte frister og til og med dra en morsom vits ved kaffemaskinen, samtidig som du føler deg fanget i et eksistensielt mørke.

Hvordan vet du at du har det?

Du får ting gjort. Masse. Folk beundrer arbeidsmoralen din. Samtidig lurer du på hvorfor du i det hele tatt gidder.

Du ser ut som du har kontroll. Kanskje til og med som du «lever livet». Du deler feriebilder, ler av memes og stiller opp på sosiale sammenkomster (selv om du innerst inne bare vil hjem og gå i hi).

Du er utslitt. Mentalt, følelsesmessig, fysisk. Men du fortsetter, for å stoppe ville bety å innrømme at noe er galt.

Hvorfor er det et problem?

HDSF er farlig fordi det ikke ser ut som depresjon. Ingen merker at du sliter, for du fungerer jo som vanlig. Du får ingen «går det bra med deg?», for du holder jo alle hjulene i gang.

Men å være funksjonell betyr ikke at du har det bra. Du går på reservelagre og kaffe, og det er ikke en god oppskrift på et bærekraftig liv.

Hvordan snu det før du treffer veggen med et brak

Så hva gjør du når du er lei av å føle deg som en velkledd zombie, men heller ikke vil si opp jobben og flytte til en skogshytte med geiter?

1. Slutt å bruke «sterk» som et hedersmerke

Å være sterk betyr ikke å late som alt er fint mens du sakte imploderer. Ekte styrke er å innrømme når du sliter. Det er greit å si: «Vet du hva? Jeg har det ikke bra akkurat nå.» Det gjør deg ikke svak, det gjør deg menneskelig.

2. Slutt å overbelaste deg selv for å føle deg nyttig

Å jobbe døgnet rundt for å slippe å kjenne etter er en klassiker. Men gjett hva? Verden går ikke under hvis du tar en pause. La e-posten vente. La noen andre ta seg av Randi fra regnskap. Livet ditt handler ikke om å være mest mulig effektiv.

3. Gjør noe bare fordi det er gøy (nei, TikTok-scrolling teller ikke)

Når sluttet du å gjøre ting bare for moro skyld? Prøv det igjen. Mal, dans, klapp en hund – hva som helst som minner deg på at livet er mer enn en endeløs liste med gjøremål.

4. Snakk med noen som faktisk lytter

Terapi? Coaching? En venn som ikke bare sier «uff, så kjipt» før de begynner å snakke om seg selv? Finn noen du kan være ærlig med, uten å måtte late som du har alt på stell.

5. Sov, drikk vann og rør på deg (ja, jeg vet – revolusjonerende råd!)

Men hør her: Kroppen din driver hele showet. Hvis du bare mater den med stress, koffein og utmattelse, kommer den til å streike.

Sov mer. Drikk vann. Beveg deg på en måte som føles bra. Det er enkelt, men det funker.

Til slutt: Du er ikke ødelagt – du er overbelastet

Hvis du er Høytpresterende og Deprimert Som Faen, betyr det ikke at du må rive ned hele livet ditt for å fikse det. Du må bare slutte å behandle deg selv som en maskin.

For du er ikke en jævla produktivitetsrobot, du er et menneske. Og du betyr noe.

Så hvis noen prøver å komme med «tenk positivt!» eller «prøv en takknemlighetsdagbok», er det helt lov å be dem dra dit sola aldri skinner.

Og så går du og tar deg en lur. Du fortjener det.