ab-2.jpg

Anne Brandfjeld 

1815 - 1905

Anne-Marie Andersdatter ble født i Vardal ved Gjøvik og lært opp av av kloke folk fra hjemtraktene. Senere fikk hun også lære av Beret Kampen i Christiania. I 1841 kom hun til Christianias forstad Oslo i Aker Prestegjeld (dagens Gamlebyen i Oslo) som hushjelp hos gullsmed og juveler Hermann Øiset. Hun fikk to uegtefødte sønner med sin husherre som forøvrig ikke hadde barn i sine to ekteskap. I 1849 giftet Anne-Marie seg med gråsteinsmurer Christen Evensen. De nygiftet bosatte seg på husmannsplassen Ekeberglien under Ekeberg gård i Aker kommune. Bruket lå ved Brannfjell – derav navnet "Anne Brannfjell" på folkemunne. Anne og Christen fikk en sønn og to døtre. Rundt 1870 flyttet de ned i Ekebergskrenten rett utenfor bygrensen av 1859. Her bodde og virket hun de siste tiårene av sitt liv.

Anne var liten av vekst, jordnær og avbalansert, og ble kjent for sin store evne til å roe ned pasienter. Hun var selv sikker på at hun var synsk, og mange av spådommene hennes slo til. I tillegg til å sitte med mye nedarvet visdom fra eldre kloke folk, leste hun seg også til elementær skolemedisin, og kombinerte denne kunnskapen med sin lange erfaring og et sunt folkevett.

Anne kjente til trolldomsformler, og har etterlatt seg en bok med medisinske råd som skal være eid av danske slektninger. Hun var særlig kjent for å drive støping og signing, leste gjerne over pasientene hun behandlet. Hun kjente godt til legende urter, og kunne bruke kongslyshøymo eller briskelåg. Hun skal også ved et tilfelle ha brukt solblom (Arnica) . Anne var spesialist på engelsk syke og ulike typer eksem. En gang behandlet hun en mann som alle trodde var død. Hjertet hadde stoppet å slå, men det lyktes likevel Anne å få liv i ham igjen.

Før hun døde lærte hun opp – liksom skikken var – en yngre kvinne i den legetradisjonen hun sto for. Denne kvinnen ble regnet som en av Kristianias "fem kloke" i 1906. Denne kvinnen lærte i sin tur opp datteren sin, som holdt tradisjonen etter Anne Brandfjeld i live til hun døde i 1955

Kilde: Wikipedia